Korona-stillheten viker for klokkeklang
I mer 1000 år har kirkeklokkene vært en viktig del av folks hverdager og høytider – i sorger og gleder. De har primært minnet folk om gudstjeneste og bønn, men også varslet krig, katastrofer og ulykker.
I Norge har Kirkerådet, Bispemøtet, Kirkevergelaget og KA (Kirkens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) tatt til orde for å la kirkeklokkene ringe i disse «koronatider», er svært både viktig og godt. Nå når kirkedørene er lukket og folk ikke kan samles, er det viktigere enn noen gang at kirkeklokkene minner oss om Guds og kirkens nærvær. Vi ser tilsvarende verden over når det gjelder klokkespillene. De fyller stillheten med kjære melodier og musikk der hvor det i dag ikke er mulig å holde konserter.
NSCK (Nordisk selskap for campanologi og klokkespill) har, både som forening men også via enkeltmedlemmer, de siste ukene mottatt nærmere 100 henvendelser om nettopp klokkeklangen som så brått stilnet. Det også bakgrunnen for henvendelser fra nettopp Kirkerådet og landets bispedømmer, om å la klokkene ringe.
Fagmiljøet for kirkeklokker - enten det dreier seg om klokkenister, ringere, klokkekonsulenter eller klokkestøpere - er glade for kirkens forslag om å la klokkene ringe både de søndagene det skulle ha vært holdt gudstjeneste, men og for å gjenoppta en gammel tradisjon med helgeringing på lørdager. Dette har vært tradisjoner over store deler av Europa. I Sverige og Danmark holdes tradisjonen ved like, mens den her i Norge forsvant på tidlig 1900-tallet. Flere menigheter har hatt ønsket å gjeninnføre tradisjonen, og flere har gjort forsøk på dette. Oppfordringen fra kirkens ledelse har nå gitt menigheter en ny mulighet til å tilbakeføre denne tradisjonen.
Hva vil dette koste? Klokkeringing på søndager der en hadde planlagt gudstjeneste, medfører ikke økte kostnader for kirken da kirketjener allerede er i tjeneste. Rundt om i Europa, og også i Norge, finnes det også ringelaug som er villige til å ta på seg ringing på dugnad der en ikke har betjening.
NSCK ønsker å takke alle som har tatt oppfordringen om å la klokkene ringe. Samtidig ønsker vi å oppfordre menighetene som ikke har fulgt oppfordringen om å vurdere dette på nytt. Det er kirkens egne medlemmer som har ønsket lyden av kirkeklokker i denne tiden. Nå kan klokkeklangen bety noe for mange. Viktigheten av klokkeklangen har ikke hatt større betydning enn nettopp nå! Skoler, forsamlingshus og kirker holdes stengt. Sentrale smittevernregler begrenser muligheten til kontakt, og resultatet er at arrangementer i offentlig eller privat regi blir avlyst. Bygder, grender og byer stilner av, og det blir stille og tomt. Kirkeklokkene bryter denne stillheten, og minner oss om hvor viktig kirken er og har vært. Klokkenes 1000-årige tradisjon om å ringe for å minne om bønn, om tro, håp og kjærlighet trengs mer enn noen gang.
